Verdens raskeste motorsport i Norge!

I vårt kjære langstrakte land, stedvis grissgrendt som det er, blant fjell og fjorder, er vi så heldige å  ha en liten bortgjemt og skjult juvel. En juvel som ukjent for mange og kun kjent av de få.

Selv blant snittet av norske bilentusiaster, er det ikke alle som vet om det som er en av de hellige gralene for oss "petrolheads" i kongeriket.

Østenfor Jessheim, og vestenfor Hønefoss i et lite skogholt ved siden av en bråkete omdiskutert, og langt mer kjent flyplass ved navn Gardermoen, ligger denne godt bevarte hemmeligheten.

Hemmeligheten har ligget her siden tyskerne hadde flystripe her under andre verdenskrig, og den bærer navnet Gardermoen Raceway, en vaskeekte DRAGRACEbane i full størrelse, dvs 402 m med strøken asfalt påfulgt av en god bremsestrekke på 700 m, og tilhørende fasiliteter.

Banen er som sagt anlagt oppå den gamle ringbanen, og det gamle betongdekket er fra da Klaus, Fritz, og Heinrich rota rundt inni skauen her. Det er lagt asfalt oppå dette dekket, og banen har i nyere tid vært gjennom en totalrrenovering. Det ble lagt nede et ukjent tusentals timer på dugnad blant de frivillige funksjonærene til NDRG - ( Norsk DragRacing Gardermoen) banen, og ligger igjen an til å kunne bli Europas raskeste bane. Noe den har vært tidligere med hastighetene 514 kmt, og tiden 4,74 kmt. Da skyver det greit unna.

Det har tidligere vært arrangert Europamesterskap i dragracing der, og både den lokale klubben og deltakere fra hele Europa ønsker at det skal bli nye EM runder på Gardermoen Raceway.

Dragrace i Norge

Det første norske drag racestevne var på Fyresdal flyplass i 1978,  da kom deltakerne med biler på tilhengere og ombygde campingvogner, en ganske stor kontrast til i dag, og feks Hammer motorsport sitt ferske pro modified team, og deres imponerende entourage. (se egen sak om Hammer motorsport PRO MOD TEAM)

I dag er det ca. 200 aktive drag race team i landet. I tillegg mange som kun kjører street legal. Gardermoen raceway (opprinnelige Ringbanen) hadde første stevne i 1983. Ludvig Bjørnstad tilhørte Europaeliten den gang, og ble første nordmann under 6 sekunder i klassen Top Fuel dragster i 1987. Liv Berstad var i første halvdel av 1990-årene i Europaeliten i samme klasse. Hun holdt en periode Europarekorden med litt over 5 sekunder i mål. Verdensrekorden nå er over 535 km i timen på rundt 3,7 sekunder! Satt i USA selvsagt. Banerekorden på Gardermoen lyder på 4,74 sek. og 514 km/t.

Norge har forøvrig for  tiden noen av de aller beste i Europa i klassen super twin top fuel motorsykler! Og tettheten av disse tohjulte beistene er høyere rundt Toten enn noe annet sted i verden jamfør innbyggerantallet.

Det skjer mye spennende rundt hawgs racing, og supert twin top fuel miljøet på Gjøvik. Blant annet har Svein Olav Rolfsad og hans team, utviklet en egenkonstruert motor i aluminium, sammen med Oppheim klanen fra Trøndelag. Steinar Oppheim er kjent som en motorguru i miljøet, og tanken bak denne motoren var å minske antall bolter og operasjoner for å gå over motoren og bytte deler.

Sammenlignet med en PRP motor har de redusert fra de vanlige 40 boltene og 40 muttere, til 29 bolter og to klemmer, noe som resulterer i mye spart tid hver gang dette må gjøres, og det må gjøres relativt ofte, og da gjerne med tidspress. Det skal også nevnes at det gikk med 2000 kg aluminium før de første to motorene stod klare.

Starten er avgjørende i Dragracing!

Det kjøres enten 402,33 meter (1/4 engelsk mile) eller 201,16 meter (1/8 mile). De fleste gjør en burn out for å varme dekkene. Oppvarmingen har stor betydning for de som kjører med «slicks» (dekk uten mønster). Varme dekk blir klebrige og fester bedre mot underlaget. Underlaget på Gardermoen er asfalt påsprøytet «trackbite». Et middel som virker som klister.

Deretter er det opp til sjåføren, reaksjonsevne på startplata er helt avgjørende. Den som "sover på grana" når lampene tennes i starten har små sjanser til å ta igjen konkurrenten og vinne. Ofte er det så små marginer som tusendeler av et sekund i forskjell! Og det er faktisk ikke uvanlig at flere deltagere havner på nøyaktig samme tid på tusendelen, i slike tilfeller er det den som setter tiden først som blir kvalener.

Starten er elektronisk styrt med 3 fotoceller til hver bane koblet til et start-tre (juletre). Eller «grana».

De øverste 2 par med hvite lys forteller førerne, pluss starteren, at kjøretøyene står riktig posisjonert på startplata. Deretter trykker starteren på en knapp og start-treet aktiveres.

Reaksjonstiden er tiden fra det blir grønt lys til forhjulet bryter fotocellen på startlinjen. Starter kjøretøyet for tidlig vises rødt lys («red light»), populært kalt "ei rødløkt" som vil si tyvstart. I mål er det også fotoceller. De registrerer slutt-tid (ET= «Elapsed time») og hastighet over målstreken.

I tillegg måles tiden flere steder utover banen.

Kvalifisering og eliminering (finaler)

I utgangspunktet er dragrace enkelt; førstemann i mål vinner! Innledende kjøres en rekke runder med kvalifisering.
Her er det enten reaksjonstiden - eller Elapsed time (slutt-tiden) som avgjør hvilken plassering man får på kvalifiseringslisten, avhengig av klassestandarden. Kvalifiseringslisten danner grunnlag for hvem som møtes i elimineringen. God plassering på kvallisten gir “enklere” motstand i første elimineringesrunde. Etter hvert drag får førerne en såkalt “time-slip”.
Her ser du bl.a. tid etter 60 fot, tid og hastighet etter 660 fot (201 m), slutthastighet i km/timen og slutt-tid. Resultattavla på banen gir deg informasjon om evt. dialin, evt. reaksjonstid, og alltid slutt-tid og hastighet.

Sikkerhet, klasser og regler

Sikkerheten i denne sporten står i høysetet, det må den naturligvis gjøre når vi snakker hastigheter på over 500 km/t. For å sette ting i perspektiv har et Cessna småfly en topphastighet på 280 kmt,  verdensrekorden for hastighet på helikopter er 400 km/t, satt i 1986 av et Westland Lynx, helikoptere flyr dog vanligvis ikke fortere enn 250 km/t. Dvs at sheriffene i politiets helikoptertjeneste skulle fått litt å jobbe med når de verste doningene går for fult øs.

Med svært store hastigheter, asfalt og "Rails" på siden av banen i betong og aluminium, blir en dragracebane og sammenligne med en rimelig funky bowlingbane hvor du for all del vil unngå å havne i "renna". Personlig sikkerhetsutstyr og sikkerhetstsutstyr i kjøretøyene blir avgjørende for å redde liv.

Kristin Hegre, Norges eneste aktive kvinnelige supertwinfører hadde et lite stevnemøte med asfalten på Gardermoen på Dragchallenge i septemper 2019. En del løsnet fra sykkelen hennes og traff henne i ansiktet i 253 km/t, noe som gjorde at hun falt av sykkelen og skled bortover banen. Heldigvis var det også denne gang lite personskade, og det endte med en skadet finger og noen skrubbsår for super twin dronningen.

(Se videoen for å få en liten forståelse av hvor mye krefter som er i omløp når det smeller)

Det hender at ting går ad undas, som det gjør i all racing, derav ordtaket "thats racing". Men her er det mange hensyn å ta. Det kjøres med brede slicks fullstendig uten drenering, noe som gjør at selv noen få vanndråper på banen skaper en vannplaningseffekt som kan være livsfarlig. I tillegg hender det at det blåses en motor, en girkasse eller differensial, noe som kan medføre saneringspauser hvor banemannskaper må ut og rydde opp. Da legges absorberende midler, og banen feies og vaskes før det blir sprayet med "trackbite" og det er igjen er klart.

Oljeflekker på banen er kritisk og må fjernes helt. En dråpe olje kan ha fatale konsekvenser i stor hastighet.

Strenge sikkerhetskrav og opplæring gjelder for brann- og redningspersonell , løpsledelse, startere, jury og dommere osv. Samme krav gjelder for selve banen, førere & kjøretøy, belter, bremseskjermer, brannsikre klær, hjelm, sko osv. Det er over 20 klasser i dragrace. I de fleste klassene må fører gjennomgå et lisenskurs og gjennomføre minst 3 godkjente drag.

Alt om klasser, regler og sikkerhet finnes på nettet. Se f. eks. http://bilsport.no/reglement-dragrace/. For de fleste er det ofte lommeboka og/eller tid til hobbyen som avgjør hvilken klasse som passer. Viktige faktorer er drivstofftype, trimming, vekt, antall sylindre, motorvolum, karosseriform, eksosanlegg, toppfart, førerens alder, mulighet for sponsing osv.

Når kan man starte å kjøre?

De yngste kjører Jr. Dragster eller Jr. Bike, som kan kjøres fra man er 8 år. Deretter går det fra gateregistrerte biler og motorsykler i klassen 11,0 Sportsman/Street legal, via lettere modifiserte kjøretøy til spesialbygde biler 2 og motorsykler som kun kjører på dragrace baner. Top Fuel dragster er den råeste og dyreste. Ett – 1 drag inklusiv burn out koster fort 25 000,-. Forutsatt at intet ryker! Dette er publikumsmagnet nr. 1 over hele verden. Kjøretøyene har store kompressormatede V8 motorer som sluker 40-50 liter Nitro metan på et drag. Motorene yter rundt 8000 hester. I motorsykkelklassen er det tilsvarende råe klasser. Super Twin Top Fuel med 2 sylindre og Top Fuel Bike med 4 sylindre og 1000 hk eller mer. De forskjellige klassene har ulike kvalifiseringsmetoder og begrensninger.

Dette er en eksplosiv motorsport, bokstavelig talt. Enkelte klasser kjøres på nitro, som klassifiseres av DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som sprengstoff! Dette er faktisk så eksplosivt at det må fraktes til stevner av leverandør, deretter må dette kvoteres ut til utøvere som kjører i nitro klassene, og så må resten leveres tilbake til leverandøren etter endt stevne. Legg til flere tusen gamp, og rivstarter på tørr asfalt, og maks turtall, så kan dragracing fort sammenlignes med romernes kamper og vognløp på Colosseum, vi snakker "brød og sirkus" til folket.

Terminliste for 2020 Sessongen på Gardermoen Raceway finner du her http://ndrg.no/terminliste-2020

Ta med deg Familien, og eller kompisgjengen for en uforglemmelig dag på Gardermoen Raceway i 2020, vi anbefaler det på det varmeste.

by Redaksjonen